Uoppmerksomhet og «skal bare» er hovedårsaker til ulykker i landbruket

HMS-kartleggingen ble gjennomfør i fjor og nå er endelig rapporten klar. Over 9000 bønder har bidratt og her er noen hovedpunkter fra rapporten:

• Utfordringer rundt egen helse er med på å øke sannsynligheten for uhell på gården.
• Ifølge bøndene selv er de mest vanlige årsakene uoppmerksomhet og «skulle bare».
• Bønder med 500 dekar i drift eller mer, har høyest sannsynlighet for ulykker og brann.
• Bønder med storfe har en høyere sannsynlighet for ulykker enn andre produksjoner.
• Kvinnelige bønder har en høyere sannsynlighet for ulykker sammenlignet med menn.
• Brann- og ulykkesreduserende tiltak på egen gård har effekt.
• «Sunt bondevett» og praktisk erfaring er viktig for å kunne drive sikkert

«Rundt 240 bønder opplever hvert år en ulykke som gir varige fysiske lidelser. I tillegg kommer et høyt, men ukjent antall bønder med slitasjeskader på grunn av høy arbeidsbelastning over tid», sier Brit Logstein, leder for Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse og forsker ved Ruralis.

Det også verdt å merke seg at mange bønder tar sikkerhet på alvor og tar forholdsregler for å minimere risikoen for skader og ulykker. Det finnes mange organisasjoner og ressurser som tilbyr opplæring og veiledning om sikkerhet for bønder.

Et funn fra undersøkelsen er at de uten landbruksfaglig utdanning har færre ulykker sammenlignet med de med landbruksfaglig utdanning. «Jeg tolker det dit hen at «Sunt bondevett” og praktisk erfaring til hverdagslige oppgaver og problemer er sannsynlig svært viktig for sikker drift», sier Bjørn A. Hvaleby som er fagsjef i Kvalitetssystem i landbruket – KSL.

HMS-kartleggingen er utført på vegne av hele næringa i et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Mat og Norsk Landbruksrådgiving.  Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital, og forskningsstiftelsen Ruralis har analysert resultatene, og rapport er skrevet i samarbeid mellom alle fire organisasjoner.

Det er et samlet landbruk står bak HMS-kartleggingen og dette er viktig når resultatene skal følges opp. Med oppdaterte kunnskap vil virkemiddelene bli bedre målrettet gjennom tiltak og kan styrke samarbeidet på HMS på tvers i hele næringa.

«Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er farligst med å være bonde, da det avhenger av en rekke faktorer som størrelsen på gården, type avling, dyrehold og arbeidsmetoder som brukes. Hovedkonklusjonen er at det er mye farlige arbeidsoppgaver og at det er viktig å tenke på risiko og ikke ta unødvendige sjanser. Bedre å bruke ett minutt av livet på å tenke deg om enn å bruke opp resten av livet på ett minutt», sier Halle Arnes som er Fagkoordinator HMS i NLR.

LINK TIL RAPPORTEN

Utfordringer rundt egen helse er med på å øke sannsynligheten for uhell på gården.

Utfordringer rundt egen helse hos bonden, øker sannsynligheten for alvorlige utfall på gården, som ulykke eller brann. Utfordringer rundt egen helse er i denne undersøkelsen en opplevelse av at helsa er dårlig, at man bruker medisiner, at man har oppsøkt lege siste år, og at man ofte eller av og til er bekymret for eget bruk av alkohol, andre rusmidler eller eget medisinbruk

Ifølge bøndene selv er de mest vanlige årsakene uoppmerksomhet og «skulle bare».

Årsakene til ulykker på norske gårdsbruk er mange. Ifølge bøndene selv er de mest vanlige årsakene uoppmerksomhet, og «skulle bare». Når det handler om hva som skjedde da ulykken inntraff, dominerer arbeid med husdyr og med maskiner og maskinelt utstyr. En rekke ulykker skjer også i forbindelse med fall fra høyder og i forbindelse med glatt underlag utendørs og innendørs.

Bønder med 500 dekar i drift eller mer, har høyest sannsynlighet for ulykker og brann

På tvers av ulike produksjon med tanke på areal i drift, er det bønder som har 500 dekar i drift eller mer, som høyest sannsynlighet for ulykker og brann, kontrollert for forebyggende HMS- arbeid, alder, kjønn og ulike produksjoner som melk, korn, svin og skog blant annet. Bønder med storfe har en høyere sannsynlighet for ulykker enn andre produksjoner, kontrollert for areal i drift og forebyggende HMS-arbeid, mens det er ingen forskjell i sannsynlighet for brann og branntilløp mellom produksjonsformene.

Kvinnelige bønder har en høyere sannsynlighet for ulykker sammenlignet med menn.

Vi finner i rapporten at kvinnelige bønder har en høyere sannsynlighet for ulykker sammenlignet med menn, kontrollert for areal i drift, type produksjon og hvordan man arbeider for å forebygge brann og ulykker på egen gård.  

Brann- og ulykkesreduserende tiltak på egen gård har effekt.

Bønder som lukker sine HMS-avvik og er opptatt av sikkerhet ved håndtering av maskiner og dyr, har aldri eller sjeldnere ulykker og brann på sin gård, enn bønder som ikke gjør det. Mange bønder skriver om økonomiske utfordringer og hektiske dager. Det er svært viktig å ta høyde for at dårlig økonomi og meget høyt arbeidspress svekker enkeltbønders kapasitet til å gjøre viktig tiltak. 

«Sunt bondevett» og praktisk erfaring reduserer ulykkesomfanget.

Bønder med ingen landbruksfaglig utdanning, men god praksis har lavere sannsynlighet for å oppleve en ulykke sammenlignet med grupper med landbruksfaglig utdanning. Dette viser at bønders forutsetning for å drive sikker landbruksdrift ikke nødvendigvis forutsetter landbruksfaglig utdanning, og at godt praktisk handlag er viktig for en trygg arbeidsdag.