Gå til innholdet
KSL og svineproduksjon

KSL og svineproduksjon

KSL 5.6.2021

Foto: NMBU, Håkon Sparre
Del denne siden

Siden Brennpunkt-reportasjen for to år siden er det satt i gang en rekke tiltak i svinenæringa. Det er jobbet med forbedring gjennom dokumentasjon, holdninger og kompetansen til bønder og andre som steller dyra. Men etter saken på NRK denne helga ser vi at det fremdeles er en lang vei å gå.

Et tiltak som kom på plass etter 2019 er at det skal gjennomføres ekstern KSL-revisjon hos svineprodusenter hvert tredje år. I tillegg kommer avtalene hver enkelt svineprodusent gjør med Helsegris. I Helsegris inngår hver besetning en avtale med en veterinær om regelmessig rådgiving og oppfølging.  

Besetningene skal ha besøk av veterinær minimum en til tre ganger per år avhengig av størrelse og besetningstype. Ved disse besøkene skal veterinær og produsent sammen gå gjennom en rekke sjekkpunkter på dyrevelferd og bli enige om tiltak som bør gjennomføres innen neste besøk. 

 

Hva gjør man på en KSL-revisjon?  

På en KSL-revisjon går revisor gjennom bondens produksjon sammen med bonden. En slik revisjon består av to deler.  

I den første delen går revisor rundt på befaring og ser på alle produksjonene som foregår på denne gården. Ved husdyrproduksjon skal revisor inn i husdyrrom for å observere dyrene og oppstallingsforholdene. Revisor vil se om dyrene har fått god fôring og har fri tilgang til vann ved å vurdere dyrenes hold og størrelse, og om oppstallingsforholdene er i henhold til kravene.   

For revisjoner av svineproduksjon skal i tillegg følgende punkter sees på:  

  • bruk av smittesluse 
  • har dyrene tilstrekkelig mengde rotemateriale 
  • bruk av sykebinger: blir syke og skadde dyr skjermet fra andre dyr 

Den andre delen av revisjonen består av en gjennomgang av dokumentasjonen bonden har for sin produksjon, inkludert bondens årlige egenrevisjonsrapport. Basert på befaringen og dokumentgjennomgangen setter revisor opp avvik dersom dette ble avdekket, med frist for lukking av avvikene og revisor skriver en rapport fra revisjonen.   

Ved funn av alvorlige avvik som går på dyrevelferd (dårlig stell, vanskjøtsel, brudd på forskriftene, o.l) varsles Mattilsynet og varemottaker direkte. Revisjonsrapporten og avvikene, med tidsfrister, registreres i KSL-databasen. Bonden, Mattilsynet, Stiftelsen Norsk Mat og de aktuelle varemottakerne har innsyn i denne revisjonsrapporten.   

Dersom avvikene ikke blir lukket innen tidsfristen får husdyrprodusenten et økonomisk trekk på 20 % av slakteoppgjøret.   

  

KSL-revisjon og avvik 

Antallet eksterne revisjoner hos svineprodusenter har økt - fra 382 i 2019, til 600 i 2020 og 366 hittil i 2021.  

Det ble gitt 72 avvik som går direkte på dyrevelferd på de rundt 600 svinerevisjonene i 2020 (12 %). Hittil i 2021 har det blitt gitt 56 avvik som kan knyttes til dyrevelferd av totalt 366 revisjoner hos svineprodusenter (15 %). 

KSL-revisor har også mulighet for å gi positive observasjoner i revisjonsrapporten. Dette brukes der revisor observerer særdeles gode forhold, når ting er ekstra bra.   

På de 600 svinerevisjonene i 2020 ble det gitt 86 positive observasjoner i tilknytning til sjekkliste 8 svin. (Noen av disse har kommentert flere positive forhold, så det reelle tallet av positive observasjoner er høyere). 70 av disse gikk direkte på dyrevelferd. (12%)   

Hittil i 2021 har det blitt gitt 47 positive observasjoner på 366 revisjoner, hvorav 27 gikk direkte på dyrevelferd. (7%)  

 

Les mer om Dyrevelferdsprogrammet for svin hos Animalia.

 

Relaterte artikler

KSL 20. September 2021
Tid for jordprøver

Høsten er tida for jordprøver og du fikser jobben enkelt selv. Jordprøvene gir deg god oversikt på næringsstatusen i jorda. Tar du jordprøver ofte, kan du følge utviklingen av næringstatusen i jorda.

KSL 1. September 2021
Er du ny bonde? Sjekk ut mentorordninga.

Norsk Landbruksrådgiving kjører nå i gang med en ny runde med mentorordninga. De søker både etter ferske bønder som trenger råd og veiledning og erfarne bønder som kan være mentorer.

KSL 4. August 2021
Kornsesongen er i gang

Korn er en bærebjelke i den norske matproduksjonen. Om lag 85 prosent av kornet benyttes som dyrefôr, resten som matkorn.