Gå til innholdet
Hva gjør en KSL-revisor?

Hva gjør en KSL-revisor?

14.4.2021

Del denne siden

Hver dag er det rundt 20 gårdsbruk i Norge som får besøk av en KSL-revisor. Det er rundt 60 KSL-revisorer i Norge, og de er fordelt over hele landet. Men hva gjør de og hvordan arbeider de?

En eksternrevisjon kan være et av de viktigste verktøyene en bonde har. Du får en ekstern gjennomgang av hvilke rutiner du har på gården, hvilke lover og regler som skal følges, om HMS og sikkerhet, oppstalling og dyrevelferd – alt som betyr noe for hvordan du driver gården. Med en dyktig og erfaren revisor får du en nyttig befaring og kanskje sett gården fra en litt ny synsvinkel.

En KSL-revisor arbeider som selvstendig næringsdrivende på oppdrag fra Stiftelsen Norsk Mat og legger selv opp plan for gjennomføring av revisjonene. Eksternrevisjonene blir tildelt basert på geografi, revisors kompetanse og utfra hvor mange revisjoner KSL-revisoren har kapasitet til og i forhold til rammene næringen setter for antall revisjoner i løpet av et år.

En KSL-revisor har tre hovedoppgaver:

  • Planlegge revisjoner på grunnlag av tildelte oppdrag og revisjonsgrunnlag.
  • Gjennomføre revisjoner i henhold til KSL-standarden.
  • Skrive rapport etter gjennomført revisjon til nytte for bonde og varemottaker.


Revisjoner og avvik

Totalt gjennomføres det over 5000 eksternrevisjoner og over 35 000 egenrevisjoner i løpet av et år. I 2020 var det registrert over 16 000 avvik. Dette er i hovedsak avvik som bonden selv registrerer og følger opp.

Det totale antallet på avvik har økt fra ca 5 000 til 16 000 på 10 år. At antallet avvik har gått opp er egentlig en veldig bra ting - forutsatt at avvikene blir lukket i tråd med avtalt frist, selvsagt! Flere avvik betyr ikke at kvaliteten ute på gårdene har blitt dårligere, men at KSL gir i dag et bedre oppfølgingsgrunnlag for den enkelte gård i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som skjer ute på gårdene. Det betyr også at systemene blir bedre og sikrere, at bonden blir stadig flinkere til å sjekke og jobbe med forbedringsområdene. Det kontinuerlige forbedringsarbeidet er også med på å bygge oppunder soliditeten norsk landbruk har!

Dette gjør igjen at norsk landbruk blir bedre på dyrevelferd, på mattrygghet, på HMS, på miljø og bærekraft – alt som betyr noe for at vi skal ha en god, trygg og bærekraftig matproduksjon i Norge.

Relaterte artikler

6. Oktober 2021
KSL-standard - nynorsk

KSL-standarden består av sjekklister og rettleiarar, som skal brukast i eigenrevisjon på garden. Han er bygd opp med utgangspunkt i lover og forskrifter og er eit nyttig verktøy for drifta.

6. Oktober 2021
KSL-standard - bokmål

KSL-standarden består av sjekklister og veiledere, som skal brukes i egenrevisjon på gården. Den er bygd opp med utgangspunkt i lover og forskrifter og er et nyttig verktøy for gårdens drift.

13. September 2021
Utvalg og faggrupper

Utvalgene og faggruppene har oppgaver innenfor sine respektive fagområder. De har en rådgivende funksjon, med representanter fra et bredt spekter av mat- og landbruksnæringens organisasjoner. Landbruksmyndighetene er representert ved observatører.