Under 1000 bønder gjør egenrevisjon på papir

Publisert 30.09.2025

Over 97 prosent av norske bønder har nå gått digitalt og for første gang er det under tusen norske bønder som bruker papirutgaven av KSLs egenrevisjon.

KSL-sjef Tom Roterud

Nesten hele landbruket har blitt digitale

Hvert år gjennomfører rundt 37 000 norske bønder egenrevisjon med KSL. – Det er en viktig del av arbeidet for å dokumentere kvalitet i norsk matproduksjon og sikre tillit mellom bonde, industri og forbruker, sier KSL-sjef Tom Roterud. 

Da KSL gikk over til en ny digital plattform i 2020, var det fremdeles mange som fortsatt holdt fast ved papirutgaven. Nå, bare noen år senere, har utviklingen gått raskt.  

– I år er det for første gang under 1000 bønder som bruker papirutgaven. Det betyr at nesten hele landbruket har blitt digitale. For oss er det en milepæl som viser både omstillingsevne og vilje til å ta i bruk nye verktøy i hverdagen, forteller Roterud. 

Fortsatt papir – men alle fordelene er digitale 

Digitale sjekklister gir bedre oversikt, mer effektive eksterne KSL-revisjoner, er lettere å lagre og finne igjen, og kan brukes både på mobil, nettbrett og PC. I tillegg bidrar det til mindre papirbruk.  

– Selv om vi fortsatt sender ut papirutgaver til de som ønsker det, vil vi jobbe videre med at enda flere vil se fordelene med digitale løsninger fremover, fortsetter Roterud. 

Hvorfor velger noen fortsatt papir? 

Selv om nesten alle bønder nå har gått over til den digitale løsningen, er det fortsatt noen som foretrekker papirutgaven. Det kan være fordi de er vant til å ha skjemaene fysisk foran seg, fordi de opplever usikkerhet rundt digitale verktøy og for mange gir papir en følelse av oversikt og trygghet. 

En utvikling å glede seg over 

Mer digitaliseringen er også en del av KSL-satsningen fremover, der målet er å gjøre systemet enklere, mer effektivt og enda bedre tilpasset framtidens behov i landbruket. At over 97 prosent av norske bønder nå er digitale, viser at landbruket er klare for å møte nye krav og forventninger.  

– Det er en utvikling vi kan være stolte av – og som gir et godt grunnlag for videre arbeid med en solid dokumentasjon av kvalitetsarbeid og trygg mat fra norske gårdsbruk i årene som kommer, avslutter Roterud.