Hva gjør en KSL-revisor?
Hver dag er det rundt 20 gårdsbruk i Norge som får besøk av en KSL-revisor. Det er ca 45 KSL-revisorer i Norge, og de er fordelt over hele landet. Men hva gjør de og hvordan arbeider de? Og hva har det med Nyt Norge å gjøre?
Hva gjør en KSL-revisor?
En KSL-revisor kommer til gården for å gjennomføre en ekstern og uavhengig vurdering av hvordan kravene i KSL blir fulgt i drifta.
Revisjonen handler ikke bare om å kontrollere. Den skal også gi deg som bonde en nyttig gjennomgang av drifta og bidra til å avdekke forhold som bør rettes eller forbedres.
Hva skjer på en KSL-revisjon?
Under revisjonen går du og revisoren gjennom de delene av KSL-standarden som gjelder for produksjonen din. Revisoren ser blant annet på rutiner og dokumentasjon og gjennomfører en befaring på gården.
Temaene avhenger av produksjonen, men kan blant annet omfatte HMS og sikkerhet, dyrevelferd, smittevern, bruk av maskiner og utstyr, dokumentasjon og andre krav som gjelder drifta.
Målet er å kontrollere at kravene blir fulgt – og å gi deg et godt grunnlag for videre forbedringsarbeid på gården.
Hva er revisorens oppgave?
KSL-revisoren skal:
- planlegge og gjennomføre revisjonen etter KSL-standarden
- vurdere om kravene er oppfylt og registrere eventuelle avvik
- gå gjennom resultatet av revisjonen med deg
- følge opp dokumentasjonen på oransje og røde avvik før disse kan lukkes
KSL-revisorene arbeider på oppdrag fra Stiftelsen Norsk Mat. Revisjonene fordeles blant annet ut fra geografi, produksjon og revisors kompetanse.
Hvis revisor finner et avvik
Et avvik betyr at ett eller flere krav i KSL ikke er oppfylt. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er alvorlig galt på gården. Avvik kan være alt fra manglende dokumentasjon til forhold som krever rask oppfølging.
Etter eksternrevisjonen får du oversikt over eventuelle avvik, fristene og hva du må gjøre videre på Min side i KSL.
Det er du som produsent som skal rette avviket. Det nye er at du også skal dokumentere hva du har gjort for å rette det.
Dokumentasjonen må passe til avviket. Det kan for eksempel være et bilde, en kvittering, en oppdatert journal, film eller annen dokumentasjon som viser at forholdet faktisk er rettet.
Avvikene graderes etter alvorlighetsgrad
Avvik etter eksternrevisjon graderes som gule, oransje eller røde. Graderingen gjør det lettere å se hvilke avvik som bør prioriteres, og sørger for at de mest alvorlige avvikene får tettere oppfølging.
Gult avvik – mindre alvorlig
Du dokumenterer hva du har gjort og lukker avviket selv. Dokumentasjonen kan bli kontrollert gjennom stikkprøver.
Oransje avvik – vesentlig
Du retter avviket og sender inn dokumentasjon. KSL-revisoren vurderer dokumentasjonen og lukker avviket når det er tilstrekkelig dokumentert.
Rødt avvik – kritisk
Krever tettest oppfølging. Du sender inn dokumentasjon på at forholdet er rettet, og KSL-revisoren vurderer dokumentasjonen før avviket kan lukkes.
Graderingen betyr ikke at det har kommet nye eller strengere KSL-krav. Det er oppfølgingen av avvikene som blir tydeligere og mer etterprøvbar.
Når er et avvik egentlig lukket?
Et avvik er ikke ferdig bare fordi du har gjort det som måtte gjøres. Det skal også kunne dokumenteres at forholdet er rettet.
For gule avvik dokumenterer og lukker du selv. For oransje og røde avvik er avviket først lukket når KSL-revisoren har vurdert dokumentasjonen og godkjent lukkingen.
Dette skal gi likere behandling av avvik, bedre dokumentasjon og større trygghet for at et avvik som står som lukket i KSL, faktisk er fulgt opp.
Revisjonen skal også være nyttig for deg
En eksternrevisjon er en anledning til å få et nytt blikk på drifta. Mange av kravene i KSL handler om gode rutiner, sikkerhet og dokumentasjon – ting som også kan bidra til en tryggere og mer oversiktlig arbeidshverdag.
Avvik er derfor først og fremst forhold som skal følges opp og forbedres. Målet er ikke å finne flest mulig feil, men å bidra til at krav blir fulgt og at forbedringspunkter faktisk blir rettet.
KSL og Nyt Norge henger sammen
KSL dokumenterer at produksjonen følger norske lover, forskrifter og krav fra næringa. KSL er også en viktig del av grunnlaget for Nyt Norge.
Når forbrukeren velger en vare merket med Nyt Norge, skal det være trygghet for at råvarene kommer fra gårder der kravene i KSL blir fulgt. De eksterne KSL-revisjonene er en viktig del av denne dokumentasjonen.